Alle var fast bestemt på å dra til Bøverdalen. Noen startet ved Juvasshytta og andre ved mellomstarten. Alle kom seg ut og fikk flydd. Noen var faktisk så ivrige at de fikk seg to turer. Det var endel lurvete termikk, med noen fine bobler innimellom ispedd kanonkuler. Lavt ute i dalen greide undertegnede å klore seg fast i småtermikk på 0.2-0.7 i stig. Og etterhvert som høyden økte, økte også størrelsen og stiget i bobla. Galdhøpiggen og de andre vakre fjellene i Bøverdalen ble øyebeglodd fra god høyde, før en ellers lurvete landing på Raubergstølen satte punktum for dagen. Og dette har jeg lurt på: Hvorfor lander vi egentlig her?